Arbeidsoppgavene

Fortelleren i boken The Hunger Games er en jente som heter Katniss Everdeen, som også er hovedpersonen i boka.

Fortelleren i boka er personal, som er at den bare kan vite hva en person tenker, det som også kan kalles å skrive i første person, dette er jo ganske åpenbart siden fortelleren og hovedpersonen er den samme. 

Det er ikke mange synsvinkler i denne boka siden den er skrevet i personal form, så man har bare synsvinklen til hun som forteller historien. hun kan fortsatt vite ganske mye om noen personer, men ikke alle, pluss at hun ikke kan vite hva noen av personene tenker, hun kan gjette men hun kan ikke vite.

Fortelleren i historien er forteller ikke alltid sannheten om seg selv til de andre personene i boka, men leseren får alltid vite sannheten, for eksempel under selve Dødslekene som det heter på norsk, så later hun som at hun er villt forelsket i den and tributten fra hennes distrikt slik at de kan vinne sammen.Slik jeg vil karakterisere personene i boken min er:

Katniss everdeen: Modig, flink med pil og bue, hjelpsom, barmhjertig og veldig kald

Peeta Mellark: Skjenert, snill, barmhjertig, veldig hjelpsom, stærk, smart

Haymitch Abernathy: Alkoholiker, smart/vis, kan være snill iblant

Gale: Smart, stærk, snill, flittig

Cato: Stor, stærk, kald, skummel, farlig

Rue: Liten, smart, talentfull, redd

De viktigste personene blir skildret både innenifra og utenfra, men de litt mindre viktige personene blir bare skildret fra utsiden.

Ja personen i boka forandrer seg i løpet av boka, den blir mer og mer kald, og mer og mer forelsket i peeta.Boken min har handling i et dystopisk nord Amerika, dystopisk betyr at det er blitt forandret til det verre, at det er veldig dårlige leveforhold for noen, men veldig bra for andre, dette er slik det er i boken min fordi i Panem, som er der handlingen i boka skjer, er det 12 forskjellige distrikter, det var 13 men det ene ble borte på grunn av at de gjorde opprør mot Kapitol, som er hovedstaden i Panem, som du kanskje skjønte bare av navnet, vel i hvertfall, Kapitol vant slaget og bombet distrikt 13 slik at det ble jevnet med jorda. og etter at dette skjedde, har Panem hatt Dødslekene hvert år slik at de som bor i Panem skal bli minnet på denne hendelsen.

Handlingen er skildret slik at at man før en veldig stor følelse av at man faktisk er inne i fortellingen, man tenker seg lett fram til bilder i bare ved å lese, og man blir veldig oppslukt av den, så da kan man vel si at miljøskildringene i denne boka spiller en veldig stor rolle, fordi de er så utrolig bra. Det som er så bra med bøker som har så bra miljøskildringer er at man aldri blir lei av dem, som for eksempel da jeg var ferdig med å lese The Hunger Games, ville jeg bare lese den på nytt.

I boka The Hunger Games er det en kronologisk riktig handling, den begynner et sted, og slutter ett annet sted, uten noen tilbakeblikk i mellom tiden. eller man kan jo på en måte si at den starter og slutter på samme sted, siden hun starter i distrikt 12 og slutter der, bare at det er en annen tid, og hun er en helt ny person, for eksempel at hun plutselig har gått fra å være en av de fattigste til den rikeste, pluss at hun hadde opplevd og sett ting ingen andre noen gang hadde vært i nærheten av å oppleve.

Det blir ikke brukt retospeksjoner eller tilbakeblikk.

Det bli brukt frampek i boka for å varsle at det kommer til å skje noe dumt, for eksempel da katniss og peeta lurer systemet for at begge skal vinne, dette gjør de ved å late som de skal spise noen dødelige bær som vil drepe dem på noen få minutter, dette gjør de fordi de vet at de som bestemmer over dødslekene vil heller ha 2 vinnere enn ingen, men det vil ikke presidenten, slik får man vite at det kommer til å skje noe dumt.

Det blir ikke brukt så mye parallellhandlinger eller gjentakelser i boka, bortsett fra at når katniss dekker rue i blomster etter at hun døde så viser nesten alle menneskene i distrikt 11 og 12 det samme tegnet som katniss gjør, dette tegnet er de tre miderste fingrene opp og resten nede.

Konflikten i boka er at capitol styrer alle distriktene, at ingen av distriktene har sine egne meninger, og dette vil distriktene ha en slutt på. temaet i boka er at katniss er den personen som starter et opprør indirekte, at hun er den personen som faktisk tør dette. det at hun gjør dette gir den lille gnisten distriktene trengte for å starte ett stort opprør, men dette er det mer om i den tredje boka i trioligien til susanne collins, som heter mockingjay. Motivet i boka er litt det samme som temaet bare at motivet er katniss, og temaet er selve opprøret.

Lesebloggteori 2 - 18.9.1

Kronologi 

Handling: i en episk tekst må hendelser og menneskeskjebner bindes sammen til en handling. Vi skal nå se hvordan strukturen og ulike fortellertekniker binder enkeltdelene sammen til en tekst. 

Fortellermåte og kronologi: kronologi vil si at begivenheter følger etter hverandre i tid. Fortellertiden i en tekst behøver likevel ikke følge samme rekkefølge som den virkelige handlingstida. Vi så at romanen Beatles begynner og slutter på samme handlingstidspunkt, mens resten av romanen er et langt tilbakeblikk (altså store deler av fortellertiden). Oversikten nedenfor viser ulike måter å komprimere handlingstid og fortellertid på: 

HANDLINGSTID OG FORTELLETID
Fortellemåter og kronologi	Forklaring
Kronologisk fortelling	Begivenhetene blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge; fortelletida følger kronologien i handlingen.
Retrospeksjon	Tilbakeblikk til begivenheter som er skjedd tidligere. I novellen «York Springs» er mesteparten av fortellingen et tilbakeblikk i forhold til nå-situa- sjonen. I tillegg har hovedpersonen et tilbakeven- dende hukommelsesglimt eller kanskje en drøm, som han tror er av moren: «Hun løp naken gjennom et hus og skrek. Hun skrek ingen ord. Hun bare løp og skrek.»
Sirkelkomposisjon	Handlingen begynner og slutter på samme tid og sted, slik som i romanen Beatles.
Frampek	Frampek er et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje. Den andre setnin- gen i romanen Beatles er slik: «Den høyre hånden irriterer meg, stingene på kryss og tvers, og særlig pekefingeren.» Den skadede fingeren er et varsel om noe som kommer til å skje.
Parallellhandling	Parallellhandling er når to handlingsrekker foregår samtidig. Både filmen og litteraturen løser skildringen av parallelle handlinger ved å veksle mellom ulike miljøer og personer. I både kriminalro- maner og kriminalfilmer er det vanlig at handlingen veksler mellom etterforskningen og forbrytelsen.
Gjentakelser	Gjentakelser gjør at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen. I «York Springs» blir glimtet av moren som løper naken og skrikende gjennom huset nevnt tre ganger. Mye i denne teksten forblir usagt, men en slik nøkkelscene kan sette leseren på et spor.

Komposisjon

Dreier seg om grunnstrukturen i en tekst. Grunnstrukturen ser ofte slik ut: 

1. Presentasjon: Person, miljø og mulige konflikter blir presentert. 

2. Konflikten utvikles:

- Konflikten avdekkes og trappes opp 

- Krisen nærmer seg

- Det inntreffer et vendepunkt eller omslag

3. Avslutning: Katastrofe eller løsning

Motiv og tema: den sentral konflikten i en tekst forteller oss ofte hva som er temaet i teksten. Temaet har ofte med forhold knyttet til det å være menneske, som for eksempel kjærlighet, vennskap, oppvekst, svik osv. Eller moralske spørsmål, hva som er rett og galt og lignende. Temaet henger ofte sammen med budskapet forfatteren ønsker å formidle til leseren. 

Motivet er derimot den konkrete situasjonen teksten handler om. Tenk på en fotograf som fotograferer en gråtende kvinne. Den gråtende kvinnen utgjør motivet, mens fotografens tema (og budskap) for eksempel kan være sorg. 

Språklige virkemidler 

I tolkning av episke tekster bør du skrive noe om tekstens tema og motiv allerede i innledningen, og komme tilbake til hvordan temaet(ene) viser seg i hele teksten gjennom ulike virkemidler. 

Selve språket i form av ordvalg og setninger inneholder også virkemidler som påvirker vår opplevelse av teksten. 

Språklige bilder: når vi bruker ord og uttrykk på en slik måte at de betyr noe annet enn den vanlige betydningen, sier vi at vi bruker språklige bilder.  

Språklige bilder

Ø  Sammenligning eller simileHer sies det rett ut hva som er bilde på hva, ved at man bruker sammenligningsordet "som" (eller "lik"). Eks.: Treet var som et gammelt troll.

Ø  MetaforHer gjøres det samme som i sammenligningen, men sammenligningsordet ("som" eller "lik") sløyfes. Eks.: Du er en ren bulldoser. I både sammenligningen og metaforen blir begrep fra to ulike områder brukt for å forklare noe. Bruker man metaforen ”så sulten at jeg kunne spise en hest” eller sammenligningen ”sulten som en ulv”, bruker man det språklige bildet for å forklare/vise hvor sulten man er.

Ø  BesjelingBesjeling vil si å bruke et bilde som gir sjel eller egenskap til noe konkret. Eks.: ”Trærne hvisker til hverandre”. ”Bilen blunker vennlig med lysene”. Det konkrete kan være dyr, konkrete ting eller noe i naturen.

Ø  PersonifiseringPersonifisering vil si å bruke et bilde som gjør at noe abstrakt og formløst blir konkret og "får en kropp" eller en sjel/egenskap. Eks.: ”Mørket listet seg innpå oss”.

Ø  SymbolSymboler er tegn, gjenstander eller levende vesener som det er knyttet sterke og tydelige felles følelser og tanker til. Sola står for (symboliserer) lys, varme og liv. Korset står bl.a. for lidelse og død. Vi kaller det for et symbol når det ordet/begrepet/navnet representerer eller står for er noe som er allment kjent – blant mange. Hjertet = kjærlighet, knust hjerte = kjærlighetssorg,reisen = symbol på livet.

Ø  KlisjéKlisjé er et språklig uttrykk, f.eks. et språkbilde, som har vært brukt så lenge og så ofte at det oppleves som utslitt. Det er ikke forbudt å bruke klisjeer, men da må det gjøres med en spesiell hensikt, f.eks. i ironisk sammenheng. Eks.: ”Dine øyne er som havet, ikke blå, men vasne”.

Ø  Del for helheten (pars pro toto)Man omtaler en liten detalj i stedet for å nevne hele gjenstanden, personen e.l. Eks.: ”Små føtter tripper av sted”.

Ø Helheten i stedet for del (totum pro parte)

Eks. ”Stadion brølte da laget scoret”.

Dere kan lese mer i læreboka på side 37 – 40.

Stiltone: Ordvalg og spesielle bøyningsformer kan være med på å gi språket en spesiell stiltone. Stiltone er stemmingen eller atmosfæren i teksten som helhet, og den er et resultat av skrivemåter på alle nivåer i teksten. Stiltone kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd, folkelig og/eller muntlig. Formen på setningene kan også gi en tekst en viss stiltone. 

Analyse av skrivemåte og språklige virkemidler

Når du skal analyserer skrivemåte og virkemidler i en episk tekst, må du gå systematisk til verks. Ta utgangspunkt i et analyseskjema, ikke gjenta ett poeng flere gagner, men disponer tolkningen din godt!

Når du tolker og analyserer må du hele tiden begrunne meningene dine ved hjelp av sitater fra teksten for å vise eksempler på bruk av virkemidler. Du må også vurdere hvilke funksjon skrivemåte og virkemidler har; hva har det å si for forståelsen av teksten som helhet (og ikke minst temaet/temaene). 

Lesebloggteori 1

Lesebloggteori 1

Episke tekster: fra det greske ordet epos, som betyr fortelling. Den har røtter langt tilbake i tid, først i muntlig form, så skriftlig. En episk tekst er en tekst med handling. Vi har to dominerende sjangre i dag: roman og novelle. 

Forteller og synsvinkel 

Forteller: den eller de som forteller fortellingen! Fortelleren er ikke forfatteren. Forfatteren er skaperen av teksten, og står utenfor teksten. 
Fortelleren er en del av teksten, og er en sentral del av hvordan leseren opplever teksten. Det kan finnes flere fortellerstemmer i en tekst. Men forfatteren må velge hvilken roller forteller skal ha i teksten: 

Personal forteller: er når fortelleren er en av personene i handlingen. I dette eksempelet er jeg-personen "Så lenge jeg kan huske, hadde vi lett etter mor. Det var jeg og far, og vi lette etter mor". Når fortelleren er "jeg" i tekst, kaller vi det for jeg-forteller eller førstepersonsforteller. 

Autoral forteller: fortelleren behøver ikke å delta i handlingen, men kan stå utenfor handlingen og forteller om personene og det som skjer. Omtaler oftest personene i tredjeperson, som "han", "hun" eller med navn. En slik fortellerstemme kaller vi tredjepersonsforteller. 

Allvitende forteller: er når forteller går inn i tankene og handlingene og bevisstheten til de ulike personene i handlingen, og forteller om det som skjer. Dette kaller vi for en allvitende forteller, som vet alt om personene, og kan gå inn og ut av tanker og handlinger. En tekst med allvitende forteller har ofte vekslende synsvinkel. 

Synsvinkel: er det blikkfanget eller perspektivet som handlingen blir sett fra. Hvem som er forteller i teksten avgjør derfor synsvinkelen. Når fortelleren er personal, vil synsvinkelen begrenses til den ene personenes opplevelser. 

Refererende synsvinkel: synsvinkelen er som en "flue på veggen", og kalles refererende. Fortellerstemmen betrakter handlingen utenfra, og inntar en objektiv rolle. 

Vekslende synsvinkel: nemlig at man veksler mellom å se historien gjennom øynene til ulike personer i fortellingen. Henger oftest sammen med en allvitende fortellerstemme. 

Personskildring og miljøskildring

Personskildring: i en tekst er dette ytre og indre egenskaper ved personene i fortellingen. Det er også interessent å undresøke hvilke metoder forfatteren har brukt for å få fram personligheten. 

Personskildring utenfra: personen kan bli skildret utenfra av fortellere. "Det alvorlige blå blikket hennes. Den hvite blusen med det tynne halskjedet i halsen". Legg merke til de konkrete detaljene i skildringen. 

Indirekte personskildring: personen skildret inndirekte. Det er person tenker, gjør eller sier, avslører mye om personen. "Støkket i han ved berøringen av kinnet hennes, gåsehuden. Glatt, tørt og varmt lukter det av hennes under kastanjehåret, som kiler han i nakken". Vi lesere forstår at det finnes voldsomme følelser i gutten. Men vi forstår det ved måten han reagere og sanser på, ikke ved at fortelleren beskriver dette direkte.

Dialog eller replikkveksling: teksten veksler ofte mellom referat og scene. Under replikkvekslingene/dialogene (scene) er ikke fortellere lenger en beretning (referat) om noe som har skjedd/skjer. Men personene trer direkte fram for oss, som på en scene. Replikkene avslører hvem personene er. 

Miljøskildring: teksten forteller om stedet og omgivelsen der handlingen foregår. Skildringene av miljøet setter sitt preg på hele teksten. For eksempel kan miljøet fremstå som lyst og vennlig, eler tungt og trykkende. Miljøskildringene forteller ofte noe om hvem personene er, og om hvilken bakgrunn de har.

Bruken av miljøskildring er ulik i ulike tekster. Er miljøet i din tekst skildret detajert, eller bare antydet? Hvilken uttrykksmidler bruker forfattern for å skildre miljøet; hvordan er bruken av adjektiv og andre ord? Hvordan fortller miljøet om bagrunnen til personene? Er miljøet et bilde på noe annet enn bare omgivelser? Skaper miljøskildringene er viss stemning som preger hele teksten?