Lesebloggteori 2 - 18.9.1

Kronologi 

Handling: i en episk tekst må hendelser og menneskeskjebner bindes sammen til en handling. Vi skal nå se hvordan strukturen og ulike fortellertekniker binder enkeltdelene sammen til en tekst. 

Fortellermåte og kronologi: kronologi vil si at begivenheter følger etter hverandre i tid. Fortellertiden i en tekst behøver likevel ikke følge samme rekkefølge som den virkelige handlingstida. Vi så at romanen Beatles begynner og slutter på samme handlingstidspunkt, mens resten av romanen er et langt tilbakeblikk (altså store deler av fortellertiden). Oversikten nedenfor viser ulike måter å komprimere handlingstid og fortellertid på: 

HANDLINGSTID OG FORTELLETID
Fortellemåter og kronologi	Forklaring
Kronologisk fortelling	Begivenhetene blir fortalt i naturlig tidsrekkefølge; fortelletida følger kronologien i handlingen.
Retrospeksjon	Tilbakeblikk til begivenheter som er skjedd tidligere. I novellen «York Springs» er mesteparten av fortellingen et tilbakeblikk i forhold til nå-situa- sjonen. I tillegg har hovedpersonen et tilbakeven- dende hukommelsesglimt eller kanskje en drøm, som han tror er av moren: «Hun løp naken gjennom et hus og skrek. Hun skrek ingen ord. Hun bare løp og skrek.»
Sirkelkomposisjon	Handlingen begynner og slutter på samme tid og sted, slik som i romanen Beatles.
Frampek	Frampek er et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje. Den andre setnin- gen i romanen Beatles er slik: «Den høyre hånden irriterer meg, stingene på kryss og tvers, og særlig pekefingeren.» Den skadede fingeren er et varsel om noe som kommer til å skje.
Parallellhandling	Parallellhandling er når to handlingsrekker foregår samtidig. Både filmen og litteraturen løser skildringen av parallelle handlinger ved å veksle mellom ulike miljøer og personer. I både kriminalro- maner og kriminalfilmer er det vanlig at handlingen veksler mellom etterforskningen og forbrytelsen.
Gjentakelser	Gjentakelser gjør at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen. I «York Springs» blir glimtet av moren som løper naken og skrikende gjennom huset nevnt tre ganger. Mye i denne teksten forblir usagt, men en slik nøkkelscene kan sette leseren på et spor.

Komposisjon

Dreier seg om grunnstrukturen i en tekst. Grunnstrukturen ser ofte slik ut: 

1. Presentasjon: Person, miljø og mulige konflikter blir presentert. 

2. Konflikten utvikles:

- Konflikten avdekkes og trappes opp 

- Krisen nærmer seg

- Det inntreffer et vendepunkt eller omslag

3. Avslutning: Katastrofe eller løsning

Motiv og tema: den sentral konflikten i en tekst forteller oss ofte hva som er temaet i teksten. Temaet har ofte med forhold knyttet til det å være menneske, som for eksempel kjærlighet, vennskap, oppvekst, svik osv. Eller moralske spørsmål, hva som er rett og galt og lignende. Temaet henger ofte sammen med budskapet forfatteren ønsker å formidle til leseren. 

Motivet er derimot den konkrete situasjonen teksten handler om. Tenk på en fotograf som fotograferer en gråtende kvinne. Den gråtende kvinnen utgjør motivet, mens fotografens tema (og budskap) for eksempel kan være sorg. 

Språklige virkemidler 

I tolkning av episke tekster bør du skrive noe om tekstens tema og motiv allerede i innledningen, og komme tilbake til hvordan temaet(ene) viser seg i hele teksten gjennom ulike virkemidler. 

Selve språket i form av ordvalg og setninger inneholder også virkemidler som påvirker vår opplevelse av teksten. 

Språklige bilder: når vi bruker ord og uttrykk på en slik måte at de betyr noe annet enn den vanlige betydningen, sier vi at vi bruker språklige bilder.  

Språklige bilder

Ø  Sammenligning eller simileHer sies det rett ut hva som er bilde på hva, ved at man bruker sammenligningsordet "som" (eller "lik"). Eks.: Treet var som et gammelt troll.

Ø  MetaforHer gjøres det samme som i sammenligningen, men sammenligningsordet ("som" eller "lik") sløyfes. Eks.: Du er en ren bulldoser. I både sammenligningen og metaforen blir begrep fra to ulike områder brukt for å forklare noe. Bruker man metaforen ”så sulten at jeg kunne spise en hest” eller sammenligningen ”sulten som en ulv”, bruker man det språklige bildet for å forklare/vise hvor sulten man er.

Ø  BesjelingBesjeling vil si å bruke et bilde som gir sjel eller egenskap til noe konkret. Eks.: ”Trærne hvisker til hverandre”. ”Bilen blunker vennlig med lysene”. Det konkrete kan være dyr, konkrete ting eller noe i naturen.

Ø  PersonifiseringPersonifisering vil si å bruke et bilde som gjør at noe abstrakt og formløst blir konkret og "får en kropp" eller en sjel/egenskap. Eks.: ”Mørket listet seg innpå oss”.

Ø  SymbolSymboler er tegn, gjenstander eller levende vesener som det er knyttet sterke og tydelige felles følelser og tanker til. Sola står for (symboliserer) lys, varme og liv. Korset står bl.a. for lidelse og død. Vi kaller det for et symbol når det ordet/begrepet/navnet representerer eller står for er noe som er allment kjent – blant mange. Hjertet = kjærlighet, knust hjerte = kjærlighetssorg,reisen = symbol på livet.

Ø  KlisjéKlisjé er et språklig uttrykk, f.eks. et språkbilde, som har vært brukt så lenge og så ofte at det oppleves som utslitt. Det er ikke forbudt å bruke klisjeer, men da må det gjøres med en spesiell hensikt, f.eks. i ironisk sammenheng. Eks.: ”Dine øyne er som havet, ikke blå, men vasne”.

Ø  Del for helheten (pars pro toto)Man omtaler en liten detalj i stedet for å nevne hele gjenstanden, personen e.l. Eks.: ”Små føtter tripper av sted”.

Ø Helheten i stedet for del (totum pro parte)

Eks. ”Stadion brølte da laget scoret”.

Dere kan lese mer i læreboka på side 37 – 40.

Stiltone: Ordvalg og spesielle bøyningsformer kan være med på å gi språket en spesiell stiltone. Stiltone er stemmingen eller atmosfæren i teksten som helhet, og den er et resultat av skrivemåter på alle nivåer i teksten. Stiltone kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd, folkelig og/eller muntlig. Formen på setningene kan også gi en tekst en viss stiltone. 

Analyse av skrivemåte og språklige virkemidler

Når du skal analyserer skrivemåte og virkemidler i en episk tekst, må du gå systematisk til verks. Ta utgangspunkt i et analyseskjema, ikke gjenta ett poeng flere gagner, men disponer tolkningen din godt!

Når du tolker og analyserer må du hele tiden begrunne meningene dine ved hjelp av sitater fra teksten for å vise eksempler på bruk av virkemidler. Du må også vurdere hvilke funksjon skrivemåte og virkemidler har; hva har det å si for forståelsen av teksten som helhet (og ikke minst temaet/temaene).